Antarktis zoo i nord

Nu er produksjonen av smågaver til jul inne i en topp. Akkurat nu vagger det rundt et dusin pingviner uten innhold og mening. Smågaver liksom. -Ho har skjært, sydd, klippen og stappet fyllmass så det halve kunne vært nok. Det vrimler av dem. Ulike stadier av ferdigstillelse.

Får nu bare håpe at jeg ikke røper for mye. Akkurat nu er kona ute å lufter symaskinen. En bag med stoffer, en bag med halvferdige sysaker, og en bag med symaskin, brett og diverse annet utstyr. Hun er på Lappetøttene Quilteklubb.

- Synes du vi skal ha en sjøl, spurte kona her om dagen. Ikke vet jeg akkurat hvorfor, men det bare datt ut av meg et Nei. -Da skulle dokker ha hørt.

- Mene du at jeg skal sitte her å sy gaver til venner og bekjente og så vil du ikke ha en sjøl??? Det blei en liten tenkepause akkurat da, følte jeg.
- La meg nu se hvordan de blir til slutt når den er fyllt opp med druesaft, fikk jeg nu endelig kommentert. Kommentaren hadde effekt. - Joda, de ser litt slapp ut akkurat nu, men de blir fin, svarte kona.

- Enig, fikk jeg puttet inn uten at det virket for lite overbevisende. - Vi må jo forsøke en av pingvinene med vin, før jeg kan uttale meg helt sikkert.

Stemningen reddet igjen.


Snakkes.

Toppsesongen er igang

Kona er hjemme og nu går det for fullt med Quiltingen. Det er tydelig at en ferietur i Spania og en påfølgende langweekend på Quiltetreff har gjort godt. Nu jobbes det for å få ferdig julegaver og juleutstillingsvarer.

Flere har spurt hvordan det gikk når jeg kom på flyet da jeg skulle overraske kona. Jeg må bare innrømme at det var et bra opplegg, men jeg klarte ikke å holde meg. I en telefonsamtale før ho startet hjemreisen så kom det en forsnakkelse fra meg, og da var hele opplegget røpet. - Vel vi hadde et flott gjensyn likevel. Middag på Gardermoen er ikke så galt det heller.

Tilbake til Quilteproduksjonen. Ho har faktisk så mye på gang nu at ho har tatt i bruk kjøkkenet også. Symaskinen på kjøkkenbordet og hele benken som skjærebord. Jeg lurte meg til å ta et bilde av det hele, men jeg fikk forbud på å bruke bildet med alt spredd utover.

Et sladdet bilde kunne gå, og da ble det slik. Det er forsåvidt ikke så galt som det ser ut som. Symaskinen er skjøvet tilside når vi spiser middag.

Snakkes.

Gratulerer Quiltedamer

I beste sendetid, i starten på fredagens gullrekke, hva skjer? Jo, QUILTING. Plutselig ringer telefonen, kona sin mobiltelefon, til og med min mobiltelefon. - Ser dokker på TV, på NRK på Norge Rundt? Det er sånn der quilting på TVèn, forklarer alle som ringer.

Fantastisk reklame, og det så jo ut som damene storkoste seg. Gratulerer hele Norges Quiltemiljø med fantastisk reklame for hobbyen deres.

De som har lyst til å se det om og om igjen, bør gå inn på NRK sin link til innslaget. Spill av her.

Vis gubbene, vis ungene, vis naboene, ta det opp og spill det av som en innledning til fotballkamper og sportsendinger.

Gratulerer damer.


Snakkes

Overraskelser bare krydrer tilværelsen

Kona er forsatt i Spania. Det er SVV hver dag, fortelle hun. SVV = Sol, Varmt, Vin. Tirsdag i neste uke kommer hun hjem med siste fly til Evenes, og onsdag formiddag drar hun og nabokona til Kobbelv på Quiltetreff.

Du snakker om å komme i andre rekke.

Jeg og naboen blir da de ensomme ektemenn, og må da selvfølgelig finne noe å fordrive tiden med. Quiltetreffet varer helt til søndag i neste uke.

Vel, jeg er nu på reise jeg også. Sitter på et hotell i Borlânge i Sverige akkurat nu. Så skal jeg til Oslo fredag og besøke dattera, og så til Stavanger på lørdag for å besøke eldste sønn med barnebarn. Noen må jo ta et ansvar å holde familien samlet! Egentlig skal man jo ikke skrive i blogger at man er bortreist, men yngste sønn bør i huset hjemme, så det er ikke tomt hus.

Jeg har jobboppgaver i Stavanger mandag og tirsdag i neste uke, og så har jeg booket meg på samme fly fra Oslo som kona kommer med. Overraskelse tenker jeg. Jeg har til og med booket setet ved siden av henne. Får håpe ho ikke flipper helt ut når hun treffer meg etter tre uker. Vi er jo tross alt ombord på et fly.

Til dere som ikke kjenner til Quitetreffet på Kobbelv, så er det Nordre Sørfold Husflidslag som arrangerer dette for fjerde gang i år. Oppslutninger har bare vært økende og i år har det vistnok tatt helt av. De må fordele dette over to helger forteller Turid Simonsen, som er initiativtaker og primus motor for arrangementet.

Vel, naboen og jeg har faktisk vår fjerde "Quiltehelg" vi også i år. Til neste år har vi jubileum. Jeg trur det blir Spania da.


Snakkes.

Det hele er absurd

Jeg gikk en liten runde rundt i huset her en kveld og kjedet meg litt. Hadde nu liksom gjort alt som jeg skulle gjøre den kvelden, og TV-en fristet ikke så mye. Det her har jeg tenkt mye på etterpå. Det hele er absurd, men jeg skal nu fortelle om det likevel.

I andre etasje så er det et rom som kona har oppbevart stoffer, mønster, halvferdige produkter, Quilteblader, ja egentlig overfylt av alt. Jeg har også et skrivebord inne på det rommet, med bokhyller og diverse papirer. Det var egentlig dette jeg skulle bla litt i, men av en eller annen grunn så blir jeg å sette meg på hennes arbeidsplass. Ja, du snakker. Her blei jeg sittende å bla i mønsterhefter, Quilteblader, halvferdige arbeider og flere plastkasser med stoff.

Altså, jeg var ikke klar over at jeg satt der. Det er det som er det absurde. Jeg må sikkert ha ha holdt på med dette en halvtime eller mere. Når jeg var ferdig så gikk jeg som ingen ting hadde skjedd, ut av rommet igjen.

Først etter et par dager begynte jeg å tenke på hva som hadde skjedd. Her sitt jeg aleine hjemme uten å ha noe spesielt å gjøre, og så går jeg å setter meg å stryker på stoffene, blar i mønster osv.

Kona har mange ganger vært aleine hjemme når jeg har vært på reise. Det har aldri skjedd, aldriiii skjedd, at kona har vært ute i garasjen og i verktøyskapet mitt, sittet der å løftet på verktøy, flyttet litt på skrujern, lest litt i bruksanvisninger eller bare ryddet litt rundt der ute.

- Men æ gjorde det uten å tenke! Absurd!

Snakkes.

Passert fem tusen

For noen måneder siden leste jeg en blogg, vel mellom oss så kan jeg innrømme det. Det var en Quilteblogg. Jeg må jo holde kona oppdatert om hva som rører seg på de andre bloggene. Det var da jeg leste at bloggeren feiret at hun hadde passert 5000 lesere.

Jeg skal innrømme at bloggen min ble startet for å lære meg litt om blogging. Jeg knyttet meg dengang opp til Google Analytics, og her om dagen så sjekket jeg besøkstallene. Jaggu var det ikke passert fem tusen her også.

Google Analytics er fantastisk. Her kan man faktisk se hvor besøkene kommer i fra rundt i landet. Faktisk så er hele landet representert. Det er litt tynt i fra Finnmark, men eller så er det kysten rundt.

Appropo Finnmark. Det er jo litt rart at ikke flere leser bloggen herfra, de er jo flink å sy i dette fylket også.

- Det kan jo hende at de bruker ordet Lappeteknikk i stedet for Quilting. - Men som jeg forstår så er det SAME sak. - Uff, den var bløt. - Man skal ikke tulle med folk i blogger, unnskyld.

Det er også mulig å finne ut hvilken by som representerer flest besøk, og her viser det seg å være Bergen. Min hjemby kommer bare på en sjetteplass! - Som vi sier i Narvik, bare vi slår Harstad så er det greit, og det klarte vi.

I fra Analytics så kan man også finne ut hvordan de som besøker bloggen finner fram til bloggen. Overraskende for meg, så er det ikke søkemotorer som styrer besøk inn til min blogg, men henvisningssider. Hele 78,62 % av besøkene kommer fra andre sider som har en link til min blogg. Da måtte jeg jo finne ut hvilke andre websteder som sender trafikk inn til min blogg. Igjen er det mulig å finne denne informasjonen, og her er altså de som jeg må takke mest.

På toppen er Lappestua, så kommer "bare berit sin", og Lekaquilt.

Konklusjonen er: Det har ikke vært mange som leste bloggen min uten at dere linket til min blogg. Tusen takk for linkene. Og er det noen som ønsker at jeg skal linke til deres blogg, så er det bare å si i fra. Jeg bytter gjerne linker.

Snakkes.

Det er hardt å stelle hjemme aleine

Nu har jeg vasket huset, støvsuget og tørket støv. Så vasket jeg klær før jeg pusset alle vinduene. Det var litt lite brød også, så da måtte jeg sette en brøddeig. I mens den sto til heving så skiftet jeg på sengen.

Så dro jeg til byen og handlet inn for uka, og da jeg kom hjem hadde jeg litt tid til overs. Da tenkte jeg at jeg kunne jo sette meg ned å sy en duk. Som sagt så gjort. Plagdes litt med lukkekanten.

- Bare bløff alt i sammen. I hovedsak så er det jo kona som gjør dette, eller organiserer alt dette arbeidet.

Nu skal altså jeg, etter å ha strevet på jobben hele dagen, komme hjem til alt dette arbeidet. - Nei, der går grensen. Nei, det får heller vente. - Jeg er faktisk veldig redd for å bli overarbeidet.

Ganske stille her forresten.

Snakkes.