Heldigvis har min kone en hobby. Ja til de grader, må jeg få si. Jeg har ikke sett tidligere en sånn interesse for et håndarbeid. Maskinen står syklar hele døgnet. Stoffene ligger stablet over alt, sortert etter tykkelse, stofftype, farger, mønster og kvalitet.

Stort sett så driver vel alle kvinner med ett eller annet håndarbeid til tider. Noen strikker, noen syr eller hekler. Andre har annet hobbies, men blir de hekta på "stoff", ja da er det gjort.

Jeg synes dette er veldig artig. Dette må jeg blogge om, har jeg tenkt. Det er faktisk min første blogg, så dette blir en ny opplevelse for også. Jeg har lest noen få blogger, men har ikke abonnert fast på noen, men det er vel ikke så sikkert at noen egentlig gjør. Vel, jeg vet ikke.

Ok, hvem er så min kone? Hun er 57 år og har jobbet i 40 år. Her for vel ett år siden gikk hun av med uførepensjon. Jeg tenkte at dette kan gå greit, eller det kan bli vanskelig for henne. Jeg er i full jobb, har noe reising med jobben, og det kan også bli noen lange dager. Hvordan skal hun få tiden til å gå som pensjonist.

Alle tre barna bor langt borte, i Oslo, Trondheim og Stavanger. Vel, heldigvis så er minstemann flyttet hjem til Narvik nå, med kone og barnebarn. Men tidligere, da hun gikk av var det slik.

Det kunne bli lange dager, ikke sant. Da trodde jeg feil! Da forsto jeg ikke hva Quilting kan gjøre. I alle fall har Quiltingen gjort store endringer for min kone. Fra å gå på jobb samtidig som meg i alle de år vi har vært gift, så går vi nå fortsatt samtidig på jobb. Hun setter seg ned med Quiltingen.

Denne bloggen får utvikle seg dit den selv tar form. Jeg vet ikke hva det blir til. Jeg skal skrive etter innfallsmetoden. Det er vel det som er ment med blogging. Alle kan skrive. Ja alle kan faktisk også kommentere andre innlegg også.

Kanskjke dette kan bli spennende. At andre skal lese min innfallsnotiser og kanskje også kommentere de. Vel vi får se. Alle er i alle fall hjertelig velkommen til det. Snakkes.