Quiltetreff på Kobbelv nærmer seg med tydelige skritt. I ventetiden til bestilt stoff fra USA er ankommet på døra, så foregår forberedelsene til dette treffet for fullt. Nu klippes det høner og haner, engler og stjerner, og det pakkes i bunter og poser. Quiltetreffet er for kona sin del blitt redusert fra 5 til 3 dager i år, fordi 5 barnebarn kommer på besøk fra Stavanger i tidsrommet. Ikke værst, det er ikke mange ting som kan forrykke en tur til Kobbelv for henne. Vel, turen blir ikke forrykket så mye som alle kunne tenke seg. Ho reiser nu til Kobbelv før barnebarna har reist hjem igjen. I fjor var vi i Spania på denne tiden, og da ble det bestilt flybillett hjem til Norge bare for å delta på dette Quiltetreffet! Stoff-tullat kalles denne diagnosen. (Relativt utbredt blandt kvinnfolk).
Rett etter at hjemkost fra Kobbelv, så bærer det til Spania. I hele fjor vinter hadde hun fast sydag på sjømannskirka i Torrevieja. 40 til 50 personer møttes da hver onsdag og sydde, strikket, malte og noe dreiv med treskjæring. Alt som ble produsert ble gitt til kirka, som så solgte dette under den årlige julemessa i månedsskiftet november/desember.
I år har ikke kona deltatt i dette arbeidet nede i Spania, men likevel har produksjonen gått for fullt. Så nu skal ho reise ned med kofferten full av vesker, punger, ja jeg vet ikke hva.
Til orientering, quilting er ikke den mest lukrative hobby en kan ha. Og det er også bare så vidt jeg våger å nevne akkurat det siste, her inne på bloggen (minefelt).
Snakkes.