Her om dagen kom jeg litt tidligere hjem fra jobb. Det vil si, jeg ble et lite øyeblikk usikker på om jeg var kommet til riktig hjem. I alle fall var ikke kjøkkenet til å kjenne igjen, men kona satt jo der så det måtte være her jeg bodde.
- Æ måtte bare prøve nymaskinen, og så ble jeg litt ivrig, forklarte hun. - Ja, jeg ser faktisk det, kommenterte jeg, kanskje litt tørt.
Jeg hadde ikke forventet meg at middagen var klar når jeg kom hjem litt tidligere, det var ikke derfor jeg gikk med munnen halvåpen ei stund og så noe lettere forvirret ut. Det var nok mer forbauselsen over hvor totalt forvandlet kjøkkenet var blitt.
Jeg hadde faktisk planlagt å hjelpe til med matlagingen, siden jeg kom tidligere, men jeg skjønte fort at det ville ta tid før vi i det hele tatt kunne få opp kjøleskapdøra. Det er ikke bare gjort i ei håndvendig å rydde bort stoffer, nåler, mønster og, ja jeg vet ikke hva alt kalles.
-Jeg kan ta maten med ut i garasjen og så fyrer jeg opp primusen mens du rydder, foreslo jeg. - Du, nu skal du bare sette deg i stua å vente, så skal vel jeg få ryddet kjøkkenet, fikk jeg skarpt beskjed om.
- Æ hadde tenkt å spørre om hva hun sydde på, men jeg følte det ikke passet akkurat da. - Vel, vel, det ble nu middag den dagen også, kanskje litt seinere enn vanlig.
Snakkes.
torsdag 25. oktober 2012
Comments for this post
All comments