Da vi kjørte motorsykkel så var det nødvendig å holde oppakkingen nede på et minimum. Det var jo rett og slett ikke mulig å ha med seg alt som man hadde lyst til. Kona var flink til å pakke dengang. Vi fikk med altså som vi trengte og det var sjeldent vi savnet noe på turene. Det kunne jo selvfølgelig hende at det ble handlet vel mye på turene, spesielt når vi var innom litt større byer. Jeg var alltid nervøs for at det skulle bli for mye oppakking, men det var alltid en løsning i nærheten. Posten heter løsningen. Dersom vi ikke hadde plass, så var det bare å sende det hjem i en postpakke. Det hendte flere ganger.
Kona kom fra Quiltetreff her forrige helg. Jeg må si at det ser ut til å være glemt alt dette med pakking. Det var oppakking med symaskin, stoffvesker, skjærebrett og mønster. Halvferdige produkter og ferdige produkter. I tillegg kom koffert med egne klær og toalettsaker. Som seg hør og bør så var det jeg som måtte bære ut av bilen. - Jeg tro jeg holdt på en 5-10 minutter før jeg hadde fått inn alt. Og nu var det bare et lite treff på to-tre dager.
Ja, ja, det er nu godt at det er fire hjul på bilen.
Snakkes.