Klovnen har gjort sin entrè. Med bukseseler, alpelue og glimt i øye har den blitt mottatt med stor glede. Mottakeren, vårt barnebarn i Narvik, har også gitt den et navn. Eva. Samme navn som kona.
Her en kveld så hadde barnebarnet glemt å ta med seg klovnen når han la seg for kvelden. Like etter at godnattfortellingen var unnagjort og tiden for å sove var kommet, moren hadde trukket seg stille ut av soverommet, da kommer det rop fra barnerommet. - Mamma, hent ho Eva, og det var ikke kona han mente.
Jeg skal nu innrømme at klovnen er tøff og med et litt artig blikk. - Kona likte å strikke den, og det er jo artig å lage noe som blir gledelig mottatt.
Snakkes.
Comments for this post
Innlegg
