Vi hadde lenge planlagt at vi skulle starte hyttesesongen denne helgen, men det er jo vinter enda i Narvik. Været er i alle fall ikke mye å skryte av. Solen skinner, men en halvtime etterpå så er det tette snebyger! Vi har bare sommervann så vi er avhengig av at vi har frostfrie netter før vi kan sette på vannet.
Vel, en vanlig start er likevel å dra ut på hytta for å ta en skikkelig vårrengjøring. Det foregår på den måte at alt bæres ut på hytteplattingen. Alle møbler, madrasser, puter, tepper og dyner. Så blir hytta støvsuget fra tak til gulv før vaskebøtta tas fram. Dette pågår i flere timer, og jeg blir også svett etter timer med tepperisting og møbelbanking.
Det er da det skjer. Jeg har vært ute med sofaputene og gitt dem en omgang ordentlig julig med teppebankeren, og deretter lagt dem pent på plass i sofaen igjen. Neste gang jeg kommer inn så er putene borte. Om det var quilteputer eller andre navn på syteknikken vet ikke jeg, men de hadde nu gjort sin misjon mang en gang under en avslappende ettermiddagshvile. Jeg tenkte ikke så mye på det der og da, men da vi kom hjem igjen etter flere timer på hytta, så smeller det i søppeldunken.
- Hva var det du kastet, lurte nu jeg på. - Sofaputene! - Kastet du sofaputene??? Har dere opplevd å stille et spørsmål med et stort spørsmålstegn, for så å oppleve å få til svar et stort spørsmålstegn. Det fikk jeg.
Hele kroppen og ansiktsuttrykket lyste spørsmål tilbake av henne. - Skulle du ha de?
Vel, jeg hopper over litt her. Konklusjonen ble i alle fall at vi får nye puter i sofaen. De gamle var ikke fine.
Så nu i kveld er flotte quilteputer snart ferdig, i alle fall kan jeg se at de blir fine. De gamle måtte gi tapt under vårrengjøringen. Jeg synes nu dette ligner litt på det å skaffe seg selv arbeid.
Snakkes
Comments for this post
Innlegg
