Det hele er absurd

Jeg gikk en liten runde rundt i huset her en kveld og kjedet meg litt. Hadde nu liksom gjort alt som jeg skulle gjøre den kvelden, og TV-en fristet ikke så mye. Det her har jeg tenkt mye på etterpå. Det hele er absurd, men jeg skal nu fortelle om det likevel.

I andre etasje så er det et rom som kona har oppbevart stoffer, mønster, halvferdige produkter, Quilteblader, ja egentlig overfylt av alt. Jeg har også et skrivebord inne på det rommet, med bokhyller og diverse papirer. Det var egentlig dette jeg skulle bla litt i, men av en eller annen grunn så blir jeg å sette meg på hennes arbeidsplass. Ja, du snakker. Her blei jeg sittende å bla i mønsterhefter, Quilteblader, halvferdige arbeider og flere plastkasser med stoff.

Altså, jeg var ikke klar over at jeg satt der. Det er det som er det absurde. Jeg må sikkert ha ha holdt på med dette en halvtime eller mere. Når jeg var ferdig så gikk jeg som ingen ting hadde skjedd, ut av rommet igjen.

Først etter et par dager begynte jeg å tenke på hva som hadde skjedd. Her sitt jeg aleine hjemme uten å ha noe spesielt å gjøre, og så går jeg å setter meg å stryker på stoffene, blar i mønster osv.

Kona har mange ganger vært aleine hjemme når jeg har vært på reise. Det har aldri skjedd, aldriiii skjedd, at kona har vært ute i garasjen og i verktøyskapet mitt, sittet der å løftet på verktøy, flyttet litt på skrujern, lest litt i bruksanvisninger eller bare ryddet litt rundt der ute.

- Men æ gjorde det uten å tenke! Absurd!

Snakkes.