Det hele er absurd

Jeg gikk en liten runde rundt i huset her en kveld og kjedet meg litt. Hadde nu liksom gjort alt som jeg skulle gjøre den kvelden, og TV-en fristet ikke så mye. Det her har jeg tenkt mye på etterpå. Det hele er absurd, men jeg skal nu fortelle om det likevel.

I andre etasje så er det et rom som kona har oppbevart stoffer, mønster, halvferdige produkter, Quilteblader, ja egentlig overfylt av alt. Jeg har også et skrivebord inne på det rommet, med bokhyller og diverse papirer. Det var egentlig dette jeg skulle bla litt i, men av en eller annen grunn så blir jeg å sette meg på hennes arbeidsplass. Ja, du snakker. Her blei jeg sittende å bla i mønsterhefter, Quilteblader, halvferdige arbeider og flere plastkasser med stoff.

Altså, jeg var ikke klar over at jeg satt der. Det er det som er det absurde. Jeg må sikkert ha ha holdt på med dette en halvtime eller mere. Når jeg var ferdig så gikk jeg som ingen ting hadde skjedd, ut av rommet igjen.

Først etter et par dager begynte jeg å tenke på hva som hadde skjedd. Her sitt jeg aleine hjemme uten å ha noe spesielt å gjøre, og så går jeg å setter meg å stryker på stoffene, blar i mønster osv.

Kona har mange ganger vært aleine hjemme når jeg har vært på reise. Det har aldri skjedd, aldriiii skjedd, at kona har vært ute i garasjen og i verktøyskapet mitt, sittet der å løftet på verktøy, flyttet litt på skrujern, lest litt i bruksanvisninger eller bare ryddet litt rundt der ute.

- Men æ gjorde det uten å tenke! Absurd!

Snakkes.

Passert fem tusen

For noen måneder siden leste jeg en blogg, vel mellom oss så kan jeg innrømme det. Det var en Quilteblogg. Jeg må jo holde kona oppdatert om hva som rører seg på de andre bloggene. Det var da jeg leste at bloggeren feiret at hun hadde passert 5000 lesere.

Jeg skal innrømme at bloggen min ble startet for å lære meg litt om blogging. Jeg knyttet meg dengang opp til Google Analytics, og her om dagen så sjekket jeg besøkstallene. Jaggu var det ikke passert fem tusen her også.

Google Analytics er fantastisk. Her kan man faktisk se hvor besøkene kommer i fra rundt i landet. Faktisk så er hele landet representert. Det er litt tynt i fra Finnmark, men eller så er det kysten rundt.

Appropo Finnmark. Det er jo litt rart at ikke flere leser bloggen herfra, de er jo flink å sy i dette fylket også.

- Det kan jo hende at de bruker ordet Lappeteknikk i stedet for Quilting. - Men som jeg forstår så er det SAME sak. - Uff, den var bløt. - Man skal ikke tulle med folk i blogger, unnskyld.

Det er også mulig å finne ut hvilken by som representerer flest besøk, og her viser det seg å være Bergen. Min hjemby kommer bare på en sjetteplass! - Som vi sier i Narvik, bare vi slår Harstad så er det greit, og det klarte vi.

I fra Analytics så kan man også finne ut hvordan de som besøker bloggen finner fram til bloggen. Overraskende for meg, så er det ikke søkemotorer som styrer besøk inn til min blogg, men henvisningssider. Hele 78,62 % av besøkene kommer fra andre sider som har en link til min blogg. Da måtte jeg jo finne ut hvilke andre websteder som sender trafikk inn til min blogg. Igjen er det mulig å finne denne informasjonen, og her er altså de som jeg må takke mest.

På toppen er Lappestua, så kommer "bare berit sin", og Lekaquilt.

Konklusjonen er: Det har ikke vært mange som leste bloggen min uten at dere linket til min blogg. Tusen takk for linkene. Og er det noen som ønsker at jeg skal linke til deres blogg, så er det bare å si i fra. Jeg bytter gjerne linker.

Snakkes.

Det er hardt å stelle hjemme aleine

Nu har jeg vasket huset, støvsuget og tørket støv. Så vasket jeg klær før jeg pusset alle vinduene. Det var litt lite brød også, så da måtte jeg sette en brøddeig. I mens den sto til heving så skiftet jeg på sengen.

Så dro jeg til byen og handlet inn for uka, og da jeg kom hjem hadde jeg litt tid til overs. Da tenkte jeg at jeg kunne jo sette meg ned å sy en duk. Som sagt så gjort. Plagdes litt med lukkekanten.

- Bare bløff alt i sammen. I hovedsak så er det jo kona som gjør dette, eller organiserer alt dette arbeidet.

Nu skal altså jeg, etter å ha strevet på jobben hele dagen, komme hjem til alt dette arbeidet. - Nei, der går grensen. Nei, det får heller vente. - Jeg er faktisk veldig redd for å bli overarbeidet.

Ganske stille her forresten.

Snakkes.

Kona har reist

Overskriften er veldig viktig, har jeg hørt. Den skal være kort, beskrivende, vekke oppmerksomhet og skal selvfølgelig få leseren til å få lyst til å lese videre. Ikke vet jeg noe om dette, men det blir skrevet her og der at det har betydning for leserinteressen.

Vel, kona har faktisk reist, og nu skal jeg sitte her å følge på antall lesere. Det siste ho gjorde før ho dro, det var å gjøre ferdig to broderier, ramme de inn og faktisk henge de opp på baderomsveggen også. - De her kan du ha å se på når jeg er borte, var de trøstende ord fra kona.

Overskriften må ikke forstås dithen at ho har reist for godt. Ho er bare i Spania sammen med søsteren hennes. Tre uker! Tre uker med behagelig varme, mens her hjemme regner det, blåser det og jaggu er det ikke sludd også innimellom regnbygene.

Vel, jeg får trøste meg med bildene da, selv om det ikke akkurat er direkte likhet, bortsett fra de kvinnelige formene da.

Snakkes.

En tur til Tromsø

Det har seg nu sånn inn i mellom, at det er noe reisevirksomhet for meg i mitt virke. Her først i uka så skulle jeg delta i noe møtevirksomhet i Tromsø. For å rekke møtestart så var det enklest å reise opp til Tromsø kvelden før, og så overnatte der.

Så har det nu seg sånn at kona er slik stelt at hun har anledning til å være med på slike småreiser. Ja, ho legg til side alt av syarbeid, pakker toalettsaker og er reiseklar på kort varsel. Sånn ble det denne gang også.

En tur til Tromsø med overnatting på hotell, en tur i byen når jeg sitter i møte, det er en fin avveksling. Litt god mat på resturant får vi jo også tid til.

Anledningen til en butikkrunde henger også høyt, og det forstår jeg godt når man trives med det. Det er nok noe som ligger i det kvinnelige gen, at byvandring inne i butikker hører naturlig med når man er på nye steder, og har tid til det. Sånn er nu kona i alle fall.

Av en eller annen grunn kommer ofte en bestemt setning automatisk av seg selv, ved slike anledninger. - Jeg skal ikke handle så mye, jeg skal nu mest bare se. Eller når hun kommer tilbake fra byturen; - se her, 70% av rød pris, på denne, og halv pris for denne.

Jeg forventet også at vi skulle ha bilen full av ulike stoffer når vi kjørte hjem, men nei. Hun kom fra byen uten så mye som en eneste bunt. - Riktignok var det noen bærenett med klær, men hovedsaklig til barnebarna. Noe har skjedd tenkte nu jeg.

På turen hjemover ymtet jeg frampå om hun ikke fant noe stoffer i Tromsø. - Vet du, jeg fikk ikke tid, fikk jeg til svar. - Men du skal bare stanse på Bardufoss, for der har de en butikk som heter Sy og Strikk. Dermed var det bare å legge turen innom der. - Jeg ble selvfølgelig sittende i bilen å vente med en avis. - Dette kommer til å ta noe tid, tenkte jeg.

Etter noe tid så måtte jeg inn på leiting, og riktig nok der står hun. Helt fokusert mot stoffreolene med brettet ferdigklippede biter i alle kulører.
Jeg tror jaggu at håndarbeid, sying, stikking osv. også ligger fast en plass i det kvinnelige gen.

Snakkes.

To måneder siden sist

Du verden hvor fort tiden går. Det er to måneder siden sist jeg hadde et innlegg. Veldig mange har spurt om nårtid jeg skal skrive et nytt innlegg eller om jeg er sluttet å skrive. - Ja jeg har faktisk fått mange rare spørsmål også.

- Er kona blitt lam i begge armene så ho ikke kan sy? - Er du også begynt å sy slik at du ikke har tid til å skrive? Det siste spørsmål synes jeg var værst. - Tenk å tru at jeg har begynt å sy! Nei der går grensen.

Kona syr og det holder. Det er jo begrenset hvor mange duker man kan ha på et bord. Selv om det er fint med puter i en sofa, så skal man jo også kunne sitte i den.

Vi er nu ferdig med flere helger med vedhøgst. Kapping, klyving og stabling har vært aktivitetene på hytta de siste helgene. Og så sying. Vi har har tatt oss pauser inni mellom med kaffe og litt lesing, men kona syr. Ho e ivrig, og den neste store happeningen er KOBBELV. - Hva er så Kobbelv? - Ikke vet jeg, men dokker skjønne sikkert når jeg sier 80 stoffgale damer samlet på et hotell i 3-4 dager med symaskiner, godt humør og vinkartong.

Samling på Kobbelv hotell er faktisk blitt så populært for stoffgale damer i nordre Nordland og søndre Troms at hotellet ikke har plass til alle som ønsker å delta. Det har har man så løst ved at det arrangeres lappetreff to helger på rad med fulle hus. Kan det bli værre.

Snakkes.

Har man ikke mønster, så lager man ett

Vi var i Spania for noen uker siden og det var varmt. Litt farting rundt i butikkene orket vi likevel. Det er ikke så mange Quiltebutikker å se rundt omkring der nede, så da fikk man ha øynene opp for andre løsninger, - tenkte i alle fall kone her forleden.

Vi var en tur på et stor kjøpesenter, Dos Mares, litt utenfor en liten by som heter San Pedro. Her skulle det kjøpes inn noen gaver til barnebarna, og der, der fant kona noe interessant.

En liten ryggsekk med quiltemønster hang selvfølgelig i øyenhøyde, og da var det gjort.
- Denne skal jeg kjøpe, kom det resolutt i fra kona. - Den er også veldig enkel å sy, så når vi kommer hjem så skal jeg tegne av og laget et mønster.

Vi var ikke før kommet hjem før penn og papir og målband var funnet fram. Opptegning og fotografering fra alle kanter selvfølgelig.

Vel, får håpe barnebarna ikke leser bloggen, for da får de se hva som venter dem. Ryggsekk med Quiltemønster på lokket.

- Finner man ikke mønster, ja da får man laget et selv, mente kona. Dokker skal få se hvordan dette går, kanskje noen vil låne mønsteret når hun er ferdig.

Snakkes.