Ett trinn videre

Historien om lappeteppet/slumreteppet fortsetter. Vi er kommet hjem til Narvik og oppskjæring av det innkjøpte stoffet er utført. Bitene er plassert utover og foreløpig ser det ikke særlig pent ut.

Teppet er så stort at stuegulvet er tatt som produksjonsrom og sammenstillingsplass. - Hvor lang tid skal dette ligge her utover, lurer selvfølgelig jeg på. - Selvfølgelig ikke et sekund lengere enn til det er ferdig forstår du, får jeg svar.

- Her gjelder det å utnytte situasjonen tenker jeg. - Dersom du vil at jeg ikke skal gå så mye rundt her og kanskje komme bort på teppet, ja så må du nok hente ettermiddagskaffe til meg. Vips så var kaffen der. - Ja så må du nok hente .... , og så må du hente ... Alt går smertefritt, det her kommer til å bli bra. - Kanskje er jeg heldig at dette liksom blir en vane, tenker jeg.

Det er flotte greier slike store arbeider som krever litt plass.

Snakkes.